Hvem har ansvaret for arbeidstøyet, hva sier regelverket om verneklasser, og hva bør stå i bekledningslisten? Guiden for deg med HMS- eller innkjøpsansvar — fra fagbutikken som har kledd opp nordnorske arbeidsfolk siden 1988.
Arbeidstøy er ikke bare bekledning — for mange roller er det personlig verneutstyr med lovkrav bak seg. Likevel er reglene spredt over lov og flere forskrifter, og det er ikke alltid åpenbart hva som faktisk gjelder for akkurat deres arbeidsplass.
Denne guiden samler det viktigste: hvem som har ansvaret, hvilke krav som stilles til utstyret, hva verneklassene betyr i praksis — og en sjekkliste du kan bruke når bekledningslisten skal settes opp.
Kort fortalt
- Verneutstyr: arbeidsgiver skal stille nødvendig personlig verneutstyr til rådighet, vedlikeholde det og bytte det ut — og de ansatte skal ikke betale for det.
- Vanlige arbeidsklær: ingen generell plikt. Det avgjøres av tariffavtale, personalreglement eller avtale — unntatt i bygg, renhold og skips- og verftsindustrien, der allmenngjorte tariffavtaler krever at arbeidsgiver holder arbeidstøy og skotøy.
- Hva som er «nødvendig», avgjør risikovurderingen — per rolle, ikke per avdeling.
- Utstyret skal være CE-merket, ha norsk bruksanvisning og samsvarserklæring.
- De ansatte har plikt til å bruke påbudt verneutstyr.
Hva regelverket faktisk krever
Utgangspunktet står i arbeidsmiljøloven § 3-2 andre ledd: når vern ikke kan oppnås på annen måte, skal arbeidsgiver sørge for at tilfredsstillende personlig verneutstyr stilles til rådighet, at de ansatte får opplæring, og at utstyret brukes. Hva som er «nødvendig», avgjøres av risikovurderingen — den er selve navet i HMS-arbeidet.
Detaljene står i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15: § 15-1 (arbeidsgiver stiller utstyret til rådighet og påser at det brukes), § 15-3 (krav til utstyret, blant annet CE-merking og at det passer brukeren), § 15-4 (oppbevaring, vedlikehold, reparasjon og utskifting) og § 15-5 (informasjon og opplæring). De ansatte har plikt til å bruke påbudt verneutstyr etter arbeidsmiljøloven § 2-3.
I praksis betyr det: kartlegg farene per rolle — ikke per avdeling — og la kravene styre innkjøpet. En snekker, en sjåfør og en lagermedarbeider i samme bedrift kan ha helt ulike krav til både sko, synlighet og bekledning.
Hvem betaler — og hva må følge med utstyret
Personlig verneutstyr betales av arbeidsgiver. Det følger av EUs direktiv om bruk av verneutstyr, som forskriften bygger på, og gjelder også vedlikehold og utskifting — utstyr som er slitt, skadet eller har mistet verneevnen, skal byttes på arbeidsgivers regning.
Vanlige arbeidsklær er noe annet. Som hovedregel avgjøres det av tariffavtalen, personalreglementet eller interne avtaler. Unntaket er bygg, renhold og skips- og verftsindustrien, der allmenngjorte tariffavtaler pålegger arbeidsgiver å holde nødvendig arbeidstøy og skotøy tilpasset arbeidet.
Utstyret som kjøpes inn skal være CE-merket, ha norsk bruksanvisning og følges av en samsvarserklæring. Det er produsentens og leverandørens ansvar å levere — men arbeidsgivers ansvar å kontrollere at det er på plass. Handler dere hos en fagforhandler, skal dette være i orden som en selvfølge.
Samsvarserklæringen kan ligge ved produktet, eller være tilgjengelig på en nettadresse som står i bruksanvisningen.
Husk også opplæringen: de ansatte skal vite når utstyret skal brukes, hvordan det brukes riktig, og hvordan de oppdager at det er på tide å bytte.
Arbeidstøy eller verneutstyr — hva er forskjellen?
Ikke alt arbeidstøy er verneutstyr. Det som beskytter mot en fare risikovurderingen har funnet — synlighetstøy, vernesko, regntøy og kuldeklær etter standard, hørselvern, hansker — er personlig verneutstyr, og da gjelder kravene over. Vanlige arbeidsbukser, profilklær og t-skjorter med logo er det ikke, og der er det avtalen, tariffen eller personalreglementet som avgjør hvem som betaler.
Hvilke standarder gjelder for hva?
| Risiko | Standard | Hva det betyr |
|---|---|---|
| Trafikk og kjøretøy | EN ISO 20471 | Synlighetstøy i klasse 1, 2 eller 3 |
| Fallende gjenstander, spiker | EN ISO 20345 | Vernesko SB og S1–S7 |
| Regn og fukt | EN 343 (nå EN ISO 24232) | Klasse 1–4 for vanntetthet og pusteevne |
| Kulde, −5 °C og kaldere | EN 342 | Dresser og sett mot kulde (temperatur, fukt og vind) |
| Kjølig miljø over −5 °C | EN 14058 | Jakker, vester og bukser for kjølige omgivelser |
| Kort kontakt med små flammer | EN ISO 14116 | Begrenset flammespredning — ikke varmebeskyttelse |
Les mer: Hi-vis klasse 1, 2 og 3 forklart · Vernesko: sikkerhetsklassene forklart · Vernesko: 7 modeller sammenlignet · Regntøy og vannsøyle forklart · Jobbe ute i kulde og mørketid.
Se utvalget: synlighet hi-vis · vernesko · regntøy arbeid · fôrede vinterjakker · kjeledresser.
Synlighetstøy: klasse 1, 2 og 3 (EN ISO 20471)
Synlighetstøy sertifiseres etter EN ISO 20471 i tre klasser etter hvor mye fluorescerende materiale og refleks plagget har. Klassen kan oppnås ved å kombinere plagg — men bare kombinasjoner produsenten har sertifisert. Klassen kan også avhenge av størrelsen: Helly Hansen ICU Hi Vis 3 Layer Shell er ifølge produktdataene klasse 3 i størrelse L og klasse 2 i S–M. Hvilken klasse som trengs til hvilket arbeid, og hvordan klassen holdes ved like, har vi forklart i Hi-vis klasse 1, 2 og 3 forklart.
Arbeid ved vei: Arbeider dere på eller ved offentlig vei som er åpen for trafikk, krever Statens vegvesen synlighetsklær i klasse 3 etter EN ISO 20471. Kravet kom med NA-rundskriv 2015/12, som endret håndbok N301 Arbeid på og ved veg.
Synligheten er dessuten ferskvare. Fluorescensen falmer og refleksen slites med vask og bruk, så plaggene må byttes før de faller under kravet, ikke når de ser «gamle nok» ut. Maks antall vaskesykluser står i plaggets bruksanvisning.
Se utvalget: synlighet hi-vis jakker · synlighet hi-vis bukser · bransjesiden for synlighet.
Vernesko: S-klassene forklart (EN ISO 20345)
Vernefottøy sertifiseres etter EN ISO 20345. Alle klassene har tåvern som tåler 200 joule — forskjellen ligger i hva skoen beskytter mot utover det.
- SB: grunnkravet — tåvern som tåler 200 joule.
- S1: SB pluss lukket hæl, antistatiske egenskaper og energiopptak i hælen. For innendørs og tørre miljøer. Drivstoffbestandig såle (FO) er et valgfritt tillegg etter 2022-utgaven av standarden, ikke en del av S1.
- S1P, S1PS og S1PL: S1 pluss spikertrampvern (P = metall, PS og PL = metallfritt). Vanlig valg i lett industri og på lager.
- S2: S1 pluss vannavvisende overdel. For utendørs arbeid og fuktige miljøer.
- S3, S3S og S3L: S2 pluss spikertrampvern og mønstret såle. Standardvalget på byggeplass.
I 2022-revisjonen av standarden kom også S6 og S7 — i praksis S2 og S3 med krav om at hele skoen er vanntett. For våte nordnorske forhold er det verdt å se etter. Spikertrampbeskyttelsen finnes dessuten i både stål og metallfri utgave — metallfrie såler er lettere og isolerer bedre mot kulde.
Velg klasse etter risikovurderingen, ikke etter vane: byggeplass betyr normalt S3, verksted og lager klarer seg ofte med S1P, og i vått uteklima er S7 eller vernestøvler riktig. Og en vernesko som ikke passer, blir stående i garderoben — pasform og prøving er HMS, det også.
Eksempler fra hyllene: Helly Hansen Kensington MXR Low BOA S3L (3 124 kr, lett S3 med metallfritt spikertrampvern) og Helly Hansen Magni EVO Winter Tall BOA S7L (4 624 kr, isolert og vanntett vintervernesko). Klassene forklart i detalj: Vernesko: sikkerhetsklassene forklart. Sju modeller side om side: Vernesko sammenlignet. Vernesko prøver du på Bedriftssenteret i Kvaløyvegen 329.
Vær og kulde er også HMS
Arbeidsmiljøloven krever et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også når det gjelder klima. For utendørs arbeid i Nord-Norge er ikke det en formalitet: kulde, vind og nedbør påvirker både sikkerhet, konsentrasjon og sykefravær.
Regntøy sertifiseres etter EN 343 (nå EN ISO 24232, med samme klasser), og bekledning mot kulde etter EN 342. Men vel så viktig som sertifikatene er systemet: lag-på-lag med ull innerst, isolasjon i midten og vind- og vanntett ytterst. Bomull innerst er den klassiske feilen — våt bomull mot huden i minusgrader er en nedkjølingsrisiko, ikke bare ubehag.
Et eksempel på hvordan standardene stables i ett plagg: Helly Hansen Alna 2.0 Winter Jacket (3 749 kr) er ifølge produktdataene sertifisert for synlighet (EN ISO 20471), regn (EN 343) og kulde (EN 342). Se flere under fôrede vinterjakker.
Vi har kledd opp arbeidsfolk i nordnorsk vær siden 1988, og dette er kanskje området der god fagkunnskap gir størst utslag på både HMS og trivsel.
Sjekkliste for deg med HMS-ansvar
- Gjennomfør risikovurdering per rolle — hvilke farer, hvilke krav.
- Sett opp bekledningsliste per rolle med konkrete verneklasser (for eksempel S3-sko og klasse 3-synlighet for vegarbeid).
- Kontroller CE-merking, norsk bruksanvisning og samsvarserklæring på alt som kjøpes inn.
- Sørg for opplæring i riktig bruk — og dokumentér den.
- Lag rutine for vedlikehold og utskifting, inkludert synlighetstøy som har mistet effekten.
- Involver verneombudet i valg og evaluering av utstyret.
- Dokumentér vurderinger, valg og rutiner i internkontrollen.
Skal dere sette opp eller fornye bekledningslisten? Vi hjelper bedrifter over hele landet med å oversette HMS-krav til konkrete plagg per rolle — med bedriftsrabatt, betaling på faktura og fast kontaktperson. Be om et uforpliktende tilbud — eller ring oss på 77 68 64 85. Slik fungerer en bedriftsavtale på arbeidsklær.
Kilder
- Lovdata – Arbeidsmiljøloven § 3-2 — arbeidsgiver skal stille personlig verneutstyr til rådighet og sørge for at det brukes
- Lovdata – Arbeidsmiljøloven § 2-3 — arbeidstakers plikt til å bruke påbudt verneutstyr
- Lovdata – Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 15 — valg, CE-merking, vedlikehold og utskifting av verneutstyr
- Arbeidstilsynet – Arbeidsklær — hvem som holder arbeidsklær, og tariffunntakene
- Arbeidstilsynet – Personlig verneutstyr — CE-merking, bruksanvisning og samsvarserklæring
- Statens vegvesen – NA-rundskriv 2015/12 — klasse 3-krav til synlighetstøy ved arbeid på vei
Sist kontrollert 19.10.2026.
